En historisk byvandring

Arbeidsbilde som heter Akseltrekk er fra ca 1960.
Arbeidsbilde som heter Akseltrekk er fra ca 1960. Foto: Berthung

1. oktober møtes vi kl. 10 ved Turlagshuset i Folkeparken og går til oppmøtested nærmere sentrum.

Frode Bygdnes guider oss  på en 2 timers historisk byvandring i Verftsbyen Harstad.

Turen starter oppe ved Harstadgårdsbakken. Der vil turguide Frode fortelle om Harstadgården og sjøveien ned til Harstadsjøen. Nede ved dampskipskaia vil han si noe om den første trekaia i landsdelen og dens betydning for at Harstad ble en verkstedby. Videre tar han turdeltakerne rundt i byen for å lete etter spor fra den mangfoldige verkstedvirksomheten som var i byen. Selv om de fleste stedene er sanert, er det viktig å vite hva som har vært.  Bare i sentrum vil vi gå forbi 20 virksomheter som bidro til et allsidig verkstedmiljø i Harstad. Vi avslutter ved Samasjøveien 16, verkstedveteranenes eget museum, om Harstad skipsverftshistorie.

Om folk har med seg 50 kroner, får de anledning til å komme innom å se utstillingen etter turen. Da kan en få se på verkstedene utenfor sentrum også, samt verkstedene innover til Harstadbotn.

Frode Bygdnes:

Hans bakgrunn er først og fremst verkstedarbeider. I 25 år har han arbeidet som maskinarbeider og mekaniker ved Mathiassen Mek. Verksted. Som klubbformann og avdelingsleder i Harstad Jern & Metall begynte han å kartlegge fagbevegelsens historie. Han intervjuet verkstedfolk på 80-tallet og har skrevet heftet "Samorganisasjonens 80-års-skrift". Han hjalp til med å lage boken «Nordnorsk og for egen maskin». Det var ei bok om verkstedindustrien i Harstad fra 1895 til 1995, skrevet av Jon Gulowsen. På 90-tallet tok han historie- grunnfag og mellomfag. Frode har opparbeidet seg god erfaring med guiding. Han har bl.a. guidet skoleklasser og andre, rundt i byen ved flere anledninger.


HISTORIE:

Da strandstedet Harstad vokste til en by, flyttet mange inn til byen, særlig håndverkere. Det var nærmest fri etablering, ingen adel eller borgerskap var etablert. Harstad ble en smeltedigel fra et allsidig omland som gjorde Harstad mer selvstendig. Vi får tre grupper som starter med verksteddrift; entreprenører som Kaarbø, håndverkere som fagforeningsfolk og omreisende som Kristoffersen. I et vekstsentra er det mindre konkurranse og mer spesialisering og dermed utfyller de hverandre. Mangfoldet av verksted blir en styrke for Harstad som verkstedby. Pionerene satte seg som oppgave at de skulle kunne serve alt det som seilte langs kysten, og det var alt fra polarfarere, ishavsflåten, fiskeflåten og ikke minst Karahavflåten som lå her og ventet på isfri farvann. Den ene virksomheten dro andre virksomheter til byen. Harstad ble verken et ensidig industristed eller en serviceby med bare mindre virksomheter, slik en kan dele inn byene i landsdelen. Vår ekte kystby var unik.  Det er godt å kjenne til historien og vite hvor den utfoldet seg.

Verkstedbyen 1953
Verkstedbyen 1953 Foto: Widerøe sitt bilde fra 1953.
Verkstedbyen. Forsidebilde på boka "Nordnorsk - og for egen maskin".
Verkstedbyen. Forsidebilde på boka "Nordnorsk - og for egen maskin".
Frode Bygdnes
Frode Bygdnes Foto: Bilde er hentet på internett

Skrevet av Therese-Marie Tangen 29. september 2018